Spørsmålet om hvordan vi kan vurdere kvaliteten på en vin, er noe av det som oftes skaper diskusjon rundt festbordet, når viner serveres til gode venner med ulike preferanser mht vin. Vi har ofte opplevd at mange rynker på nesen når man kommer med utrop om at en vin er "så utrolig god" - mens andre rundt bordet mener den samme vinen er middelmådig eller "ikke god". Hva kommer det av? Og kan vi si at noen har rett og andre tar feil?
Men før vi skriver videre, må vi slå fast at en hver person har egne preferanser og med full rett kan hevde at f.eks. en velrennomert rød burgundervin basert på druen Pinot Noir, smaker tynt og syrlig, mangler fylde og sødme og derfor kommer langt ned på poengskalaen. Men det er nettopp her! i møtet med en vin som kommer fra et kjent vinområde, som regnes av vinjournalister og "kjennere" for å være en god vin, og som du mener IKKE er spesielt god, at det begynner å bli spennende! Ja vel??
Og igjen må vi minne om at grunnlaget for enhver som vil lære mer om vin, og som ønsker å forstå litt mer av hvorfor noen ligger 14 dager i kø utenfor Vinmonopolet for å få tak i nettopp en rød vin fra Burgund. Det betyr at du må tørre å være NYSGJERRIG og ÅPEN. Dette har vi skrevet før, og gjentar gjerne. Hvis du i en situasjon som beskrevet i innledningen tviholder på dine egne smakspreferanser - uten at du har tatt deg tid til å forsøke å forstå hvorfor "kjennere" og "profesjonelle" rangerer vinen som god, er det ingen grunn til å lese videre. For dere andre - den vin-verden som ligger foran dere som går inn i dette med åpent sinn, er utrolig spennende!
SÅ - La oss komme videre. Kvalitetsvurdering av en vin er tett sammenkoblet med tre hovedfaktorer: Druemateriale, arbeid i vinmarken (vitikultur) og voksested (terroir). Vi tar en ting av gangen.
DRUER. Det finnes mange tusen druesorter i verden, selv om bare noen få av disse har blitt berømte og tilgjenglig for de fleste av oss. Men skal man kvalitetsvurdere noe, må man passe på at man vurderer like for like. Det er vanskelig å si at kvaliteten på et Granny Smith eple er bedre eller dårligere enn smaken fra et rødt Pink Lady eple. Granny Smith skal være syrlig, mens Pink Lady skal være sødmefullt. Det gjør det meningsløst å sammenligne kvaliteten opp mot hverandre. Slik er det også med druer - og dermed vin. Noen druesorter er syrlige, andre er sødmefulle, men samme druesort har i utgangspunktet de samme smaksaromaene. Så - for å kunne identifisere kvaliteten på en pinot noir drue, må man ha smakt denne druen (eller vinen laget av pinot noir) så mange ganger at man har tilegnet seg en følelse for hvordan disse druene smaker. Og deretter kan du utvikle din egen og helt personlig preferanse på hva DU liker best. Og med det muligheten for selv å vurdere kvaliteten på vinen. Kult?
Hva betyr da dette for å identifisere kvaliteten på druene/vinen? OK, her er noen hovedfaktorer man kan støtte seg på. Forholdet mellom syre og sødme må være balansert. Fruktaromaene (hvilke frukter er det du smaker) må komme tydelig fram, det må være en "dybde" i vinene ved at man føler at det er flere "lag" med smaker på tunga, og når man svelger sitter det igjen en ren og god ettersmak - som kan vare lenge. (Se også artikkelen om Smaking av vin). Og da er vi tilbake der vi begynnte: Det er i første rekke kvaliteten på druematerialet som er den viktigste faktoren for å kunne lage en god vin.
Dette forklarer også hvorfor en vin fra årgang 2019 i Burgund vil smake bedre enn en vin fra samme produsent fra årgang 2011. Druene utviklet seg i 2019 bedre pga optimalt vær i vekstsesongen, og syre og sødmenivået i druen ble tilnærmet optimalt. Da er det faktisk ganske lett å lage god vin!
Arbeid i vinmarken (vitikultur). Gjennom tusenvis av år har mennesket produsert vin. Å lage vin fra druer er i utgangspunktet lett - hvis man har druesaft, vil gjærstammer (som finnes i luften rundt oss) begynne å spise sukkeret i druesaften, og lage alkohol (og karbondioksyd) - og du har en superenkel vin. Men spesielt gjennom de siste 50 årene - når vinproduksjonen i større grad ble vitenskapeliggjort ved at man satte erfaringer i system og man fikk en ny generasjon vindyrkere med ønologiutdannelse og en ny tilnærming til det å lage kvalitetsvin - at mye skjedde på kvalitetssiden. Man fikk et større fokus på hva man kunne gjøre i vinmarken for å optimalisere druekvaliteten. Man fikk fokus på å produsere sunne og modne druer. Man fokuserte på lavere avkastning ved å reduserte kvantiteten på antall druer ved å beskjære antall skudd på drueplantene, slik at konsentrasjonen i druene ble høyere. Flere innså også at utstrakt bruk av kjemikalier i vinmarken førte til mindre sunne vinplanter, og omleggingen til økologisk og biodynamisk dyrking økte. Samtidig fokuserte man på bedre kontroll av bladverket, fordi plassering av bladverket påvirker fotosyntesen og modningen av druene. Arbeidet som vinbonden gjør i vinmarken regnes som en annen viktig faktor for å skape kvalitet i vin.
Voksested - terroir. Det er romerne som vi står i størst takknemlighetsgjeld til mht spredningen av vin i Europa. Men klosterne med sine munker spilte den viktigste rollen mht å øke kvaliteten på vinen. Munkene oppdaget at kvaliteten på vinen som de produserte var forskjellig, og den eneste faktoren som var ulik var hvor vindruene vokste. Etter hvert kartla de jordsmonn, klima, solforhold, høyde over havet og tilgang på vann, og kunne etterhvert plante nye vinranker der disse parameterne var mest mulig optimale. De var skrivekyndige, og dokumenterte sine funn og spredte kunnskapen til andre klostere og munker. Flere av disse plasseringene som munkene fant, er i dag noen av verdens mest berømte vinmarker.
Hvis dere har besøkt noen vinprodusenter og spurt de hva som er den viktigste faktoren for å lage god vin, er svaret stort sett alltid: "It's the soil".
Legg til kommentar
Kommentarer