Hvorfor er vin-lover så viktige for oss?

OK, nå begynner det å bli spennende! Selv om emnet vin-lover ikke høres så spennende ut, så er dette noe av det viktigste som har skjedd i vinverdenen. Vin-lovene, i første rekke i Frankrike, Italia og Spania, men etterhvert også i mange andre land, bl.a. Tyskland og Østerrike, er grunnlaget for at vi som forbrukere har en garanti for at en vin som er merket med en bestemt betegnelse. Vinlovene sier i seg selv ikke noe om kvaliteten på vinen. Men den sier noe om hvor den kommer fra, hvilke druer som kan brukes og hvordan den skal produseres. Det er Frankrike som har gått i bresjen her., så vi starter her.

Franske vinlover: Franske vinlover rangerer vinområdene og kravene tilknyttet klassifiseringen i tre:

  • AOP/AOC = Appellation d'Origine Protegee/Controllee. Dette er den høyeste rangeringen for franske viner. Her er det bestemt nøyaktig hvilket område man har lov å dyrke druer, hvilke druesorter det er tillatt å bruke, maksimalt drueutbytte per hektar, minimum alkoholstyrke eller krav til druemodning, beskjæring, plantetetthet og dyrkingsmetoder samt produsksjonmetoder og evntuelle krav til minimum antall mnd/år for lagring av vinen. 
  • IGP = Indication Geograpique Protegee (erstattes den tidligere betegnelsen Vin de Pays i 2009. Dette er den nest høyeste vinrangeringen. IGP-viner er en mer fleksibel kategori. Druene må fremdeles kun komme fra et definert område, men produsentene har et større utvalg av druer det er lov å bruke, og avlingene kan være større pr hektar enn for AOP. Det er også større frihet til å ekperimentere med vinifikasjonen i kjelleren, bl.a med å blande inn flere druer i sluttproduktet. 
  • Vin de France. Her har produsenten stor frihet til selv å velge hvilke områder og druer hen vil bruke for å lage vin. 

Kan vinlovsbetegnelsen fortelle oss noe om kvaliteten på vinen. Absolutt - men ikke alltid. Viner med AOP/AOC rangering er regulert med strengere minimumskrav, og i utgangspunktet vil dette gi høyere kvalitet på vinene. Men, og dette er viktig: Mange unge vinmakere har etablert seg i områder som er IGP eller Vin de France rangert, f.eks fordi jorda er billigere å kjøpe i slike områder. Og noen av disse vinbøndene driver selvregulering mht hvor de planter, hvor mye utbytte man tar fra vinmarken og hvilket arbeid man gjør i vikjelleren osv. Dette kan dermed gi viner på absolutt høyeste kvalitetsnivå. Problemet er bare å finne fram til slike "vin-perler", som ofte gir usedvanlig god verdi for pengene! Kanskje kan du finne noen slike perler i vinanmeldelsene her i Vinreisen.....

Italienske vinlover. Italia har på mange måter en liknende klassifisering av vinområder som Frankrike, men med andre betegnelser. 

  • DOCG = Denominazione di Origine Controllata e Garantita. Dette er den høyeste klassifiseringen i Italia. I Italia er det stadig flere som merker vinene sine med et papirbånd rundt flaskehalsen (Fascetta di Stato). Disse er også fargekodet, så DOCG flaskene har en rosa/lakserød bånd, og er derfor meget enkel og identifisere. I hovedsak samme reguleringer som Frankrikes AOP.
  • DOC = Denominazione di Origine Controllata. Igjen, omtrent samme innhold som IGP i Frankrike, men DOC har strengere regler både for region, druetyper, drueutbytte i vinmarken, blandingsforhold og lagring. DOC vinene har også ofte et bånd rundt halsen på flasken, ofte lysegrønt.
  •  IGT = Indicazione Geografica Tipica. Her er det geografiske områdene definert, men produsentene har større fleksibilitet mht valg av druer, avkastning og vinifikasjon. 
  • Vino = Vino de Tavola. Denne er svært lik den franske Vin de France betegnelsen, og er nederst i det italienske klassifikasjonssystemet.

Verdt å nevne fra Italia er en god historie om et "bondeopprør" mot Italienske vinlover. Vinlovene, både i Frankrike og Italia, er ikke lover som forbyr noen å produsere vin slik det er beskrevet i lovene for hvert enkelt område. Riset bak speilet er at hvis du ikke følger lovene, har du ikke lov å benytte noen av de etablerte navnene, klassifiseringene eller andre etablerte kjennemerker på etikettene på flaskene. Det kan bety at forbrukerne ikke kjøper vinen din, fordi den ikke er klassifisert.

I Toscana på 1960-og 70-tallet mente enkelte produsenter at de tradisjonelle vinlovene var begrensende for utviklingen av den vinen de ønsket å lage. De ville bl.a. bruke de franske druene Cabernet Sauvignon og Merlot i stedet for eller i tillegg til druene nevnt i vinlovene (som i hovedsak var druen Sangiovese). Resultatet var bl.a. viner som Sassicaia fra Tenuta San Guido og Tignanello fra Marchesi Antinori. I dag er dette to av Italias mest ikoniske viner. Men - de måtte merke vinene som Vino de Tavola - den laveste rangeringen i Italia. Dette førte til en viss oppmykning av klassifiseringssystemet, og noen av disse vinene er nå klasifisert som DOC. 

Legg til kommentar

Kommentarer

Det er ingen kommentarer ennå.